Band of Brothers

Logg 1, uke 19


Vi har fått i en prosjektoppgave der vi skal ta utgangspunkt i en amerikansk tv-serie fra 2000-tallet.
Vi står ganske fritt i det videre arbeidet og vi skal velge et eller flere spørsmål som vi vil finne svar på. Dette kan være spørsmål om fortellerform, karakter utvikling, rød tråd osv.

Jeg og Julie har valgt serien Band of Brothers. Vi er ikke helt sikre på hvilke spørsmål vi skal ta for oss enda. Det står mellom:

- Fortellerform, på hvilken måte blir historien fortalt?
- Historikk, er fortellingene om personene basert på en sannhet?
- Kjønnsroller, hvordan er kjønnsrollene framstilt?

Det kan hende vi velger å ta for oss to spørsmål, vi må se hvor mye vi får tid til og
hvor mye stoff vi kan ta med i oppgaven.

Bilde: http://parkinglotconfessional.com/2012/04/24/writing-lessons-from-the-idiot-box-band-of-brothers/

Den reformatoriske og revolusjonære språklinjen

Viktige trekk ved den reformatoriske språklinjen:
- Også blitt kalt fornorskningslinjen
- Ideen var å gradvis trekke norske ord og uttrykk inn i det danske skriftspråket
- Skulle skaffe Norge et eget skriftspråk ved å gjøre dansk om til norsk
- Den reformatoriske språklinjen endte opp som bokmål
- Viktig person var Knud Knudsen (t.v.)

Viktige trekk ved den revolusjonære språklinjen:
- Også blitt kalt målreisningen
- Ideen tok utgangspunkt i å bruke dialektene i landet, og det norrøne språket til å lage et nytt skriftspråk  
- Blir kalt revolusjonær fordi denne løsningen brøt med det danske skriftspråket
- Den revolusjonære språklinjen endte opp som nynorsk
- Viktig person var Ivar Aasen (t.h.)





Bilder:
http://no.wikipedia.org/wiki/Knud_Knudsen
http://no.wikipedia.org/wiki/Ivar_Aasen

Kilder:
Røskeland M., Bakke J.O., Askenes L.M., Akselberg G., Time S., Panorama, Norsk vg2, Gyldendal 2007

Ordografisk nedbør

Aktantmodell

Aktantmodellen er en oppfinnelse av franske A.J Greimans som viser de forskjellige sidene i en tekst. Den tydeliggjør hvilke roller de ulike personene eller figurene i fortellingen har, og hva som driver handlingen.

For å vise et eksempel på en aktantmodell har jeg tatt utgangspunkt i eventyret "Prinsessen som ingen kunne målbinde":
I fortellingen er Espen Askeladd subjektet. Objektet som da er målet hans er å målbinde prinsessen. Prosjektet (prosjektaksen) i eventyret er å nå målet, derfor er prosjektet å målbinde prinsessen. Hjelperne hans er alle tingene han plukker med seg på vei til prinsessen. Motstanderen var prinsessen selv som ikke ville la seg målbinde. Motstanderen og hjelperne jobber mot hverandre og den konflikten kalles konfliktakse. Giveren er den som eier objektet, altså kongen. Og mottakeren er Espen Askeladd siden han får prinsessen. Forholdet mellom giveren og mottakeren utgjør kommunikasjonsaksen.



Kilde og bilde:
http://julieweltzien.blogspot.com/   

Klassisismen vs. romantikken

Klassisismen er navnet på en periode som fant sted på 1700-tallet. Den plasseres ofte i opplysningstiden, men helt presist startet den ved den engelske revolusjon 1688, og strekker seg til den franske revolusjonen i 1789. Troen på fornuft er sentralt i klassisismen. Romantikken oppsto på slutten av 1700-tallet. Fantasi og følelse er sentralt i romantikken. Her har man hovedforskjellen på klassisismen og romantikken, klassisismen var preget av opplysningstiden og fornuft. Mens romantikken gikk helt motsatt og prøvde å ta avstand fra fornuften. Seinklassisismen har likhetstrekk med romantikken. Alt fra syn på forhold mellom mennesker, syn på naturen og tradisjoner er ulikt for de to epokene.

Bilde: http://www.gmsys.net/teachers/norsk/litteratur/1800_1850/romantikken.php

Kilder:
http://kunsthistorie.com/fagwiki/Klassisismen
http://snl.no/romantikken
http://www.123helpme.com/view.asp?id=13384

Norsk - Norlsk - Norelsk - Noelsk - Nengelsk - Engelsk?

Som et internasjonalt språk særlig i vesten har engelsk sklidd mer og mer inn i vår hverdag. Er du ikke trespråklig i slutten av dette århundret, vil du være like handikappet som en person som ikke kunne lese eller skrive i det forrige blir det sagt. Norske barn som vokser opp idag begynner å lære engelsk allerede i barnehagen. "I'm a boy, I'm a big boy. I have a dog." Enkle strofer som kommer i barnas ordforråd i ung alder. Det er ikke bare et språkmøte som har oppstått i det aller siste, allerede i vikingtiden møtte norsk engelsk, og utveksling av ord startet. I senere tid har engelsk blitt så verdensomspennende pga koloniseringen at vi nordmenn har fått stort utbytte av å lære oss språket. At norsk vil forsvinne tror jeg ikke blir et faktum.
Jeg kan ikke se for meg at jeg frivillig begynner å bruke engelsk i dagligtalen, og heller ikke at politikerne vil innføre engelsk som offisielt språk i landet. Da vil heller ikke det norske språket dø ut. Jeg tror selvfølgelig at vi kommer til å snakke mer og mer engelsk i fremtiden, men Norge vil ikke gi slipp på norsk, da mister vi mye av nasjonalfølelsen.. Norsk i Norge!  

Kilder: http://ragnanorsk.blogspot.com/ 

Klassisisme

Klassisismen var en periode under opplysningstiden på 1700-tallet. Og strekker seg fra den engelske revolusjonen i 1688 til den franske revolusjonen i 1789. Sentralt i klassisismen var troen på fornuften, dermed ble naturvitenskapen viktig for denne perioden. Det ble mer snakk om sanser og følelser, og svar på spørsmål uten å bruke religion.

Stilen i klassisismen var enkel, med lite av de sterke virkemidlene. I kunsten ser man særlig enkelheten og renheten står sentralt. Inspirasjonen til klassisismen har sine spor tilbake til den romerske og greske antikken.